{
    "series": "BIO-torsdag",
    "genre": "lecture",
    "contributors": [],
    "event_id": 8,
    "archive": "2017-10-26 BIO Torsdag Hvordan delfiner svoemmer",
    "vortex": {
        "url": "http:\/\/www.ub.uio.no\/kurs-arrangement\/arrangementer\/ureal\/2017\/171026BioTorsdag.html",
        "title": "BIO-torsdag: Hvordan delfiner svømmer",
        "location": "Realfagsbiblioteket, Vilhelm Bjerknes' hus",
        "date": "2017-10-26",
        "start_time": "2017-10-26T16:15:00+02:00",
        "end_time": "2017-10-26T17:00:00+02:00",
        "introduction": "Foredrag ved professor Karl Inne Ugland, Institutt for biovitenskap",
        "text": "Hvalen tilhører en gruppe store pattedyr uten bakbein som gjennom evolusjonen er tilpasset et liv i vann. På 1950-tallet trodde paleontologene at hvalen hadde utviklet seg over så lang tid at alle spor som kunne sette dem i forbindelse med de landdyrene de kom fra, var utvisket. Hvalene sto derfor sentralt i den heftige diskusjonen om hvorvidt Darwins evolusjonsteori var riktig eller feil. Hvis Darwins teori stemte måtte det en gang ha eksistert en mellomting mellom hjort og delfin, med bakbein som ikke kunne brukes. Hvordan kunne et slikt dyr  ha klart seg i havet? I 150 år etter Darwin sto spørsmålet ubesvart, og denne gåten ble heftig brukt som et argument i favør av skapelsesberetningen. Ved tusenårskiftet ble problemet løst i et samarbeid mellom anatomer, hydrodynamikere og paleontologer. Kjernen ligger i hvordan hvalene svømmer.\\n\\nFor å kunne erobre havet var det spesielt tre tilpasninger som var viktig:\n(1) Retningsbestemmelse av lyd under vann krever spesiell anatomi i hørselssystemet.\n(2) Toleranse for å drikke saltvann krever spesielle nyrer.\n(3) Hurtig svømming for å fange fisk og blekksprut krever spesiell kroppsform og kroppsbevegelse.\\n\\nKarl Inne Ugland vil på Bio-torsdag se nærmere på den tredje tilpasningen, nemlig utvikling av hurtig svømming og dermed utvikling av en kroppsform som tillater dette: Hvordan kan delfiner svømme så fort og hoppe så høyt over vannet? Han vil også sammenlikne delfinenes hydrodynamiske tilpasninger med haienes svømmeteknikk, som er annerledes enn delfinenes. Spesielt er denne sammenligningen interessant med tanke på forbudet mot å bruke svømmedrakt som imiterer haihud.",
        "organizers": [
            "Skolelaboratoriet for biologi",
            "Realfagsbiblioteket"
        ],
        "tags": [
            "Science Debate"
        ],
        "thumbnail": "https:\/\/www.ub.uio.no\/kurs-arrangement\/arrangementer\/ureal\/2017\/biotorsdag_26102017_ubforside_4x3.jpg"
    },
    "youtube": [
        {
            "id": "DW9rUqfgxNM",
            "title": "BIO-torsdag: Hvordan delfiner svømmer",
            "description": "Hvordan er det mulig at delfiner kan svømme så fort og hoppe så høyt over vannet? Karl Inne Ugland ser nærmere på delfiners utvikling av hurtig svømming og utvikling av en kroppsform som tillater dette."
        }
    ],
    "primary_language": "nb"
}