Lurer det et vippepunkt i skyene i Sørishavet?

Skyene over Sørishavet bidrar sterkt til å holde kloden kjølig, men nye analyser tyder på at denne stabiliserende effekten nå er på sitt maksimum – og vil svekkes dersom jorden varmes videre opp. Hva kan konsekvensene bli? Kom på GeoOnsdag med foredrag av professor Trude Storelvmo fra Institutt for Geofag. 

Bilde av skyer

Foto: Mark Horstman

Sørishavet er kjent for å være et av de mest skyete stedene på jorden, og vi vet at påvirkningen av disse skyene på jordens energibalanse er enorm. Samtidig vet vi at denne effekten er i endring: ved å endre sin sammensetning etter hvert som det blir varmere, kan skyene i Sørishavet dempe ytterligere oppvarming. Dette gjør de ved å reflektere mer innkommende solstråling, hvilket gir en avkjølende effekt og dermed en negativ tilbakekopling i klimasystemet. Men kan dette fortsette i det uendelige? Basert på flere ulike tilnærminger viser vi her at den negative tilbakekoplingen fra skyene i Sør-ishavet nå ser ut til å være på sitt sterkeste. Med andre ord: I dagens klimatilstand kan skyene i Sørishavet bidra maksimalt til et relativt stabilt globalt klima. En viktig konsekvens av dette er at om vi beveger oss bort fra dagens klimatilstand vil vi samtidig bevege oss i retning av et mindre stabilt klima som responderer sterkere på perturbasjoner, som for eksempel en økning i drivhusgasser i atmosfæren. Dette betyr videre at det nå er enda viktigere å redusere menneskelige utslipp av drivhusgasser, slik at oppvarmingen kan begrenses og den stabiliserende klimaeffekten fra skyene i Sør-ishavet kan opprettholdes.

Trude Storelvmo er professor ved Institutt for geofag, Seksjon for meterorologi og oseanografi (MetOs).

Storelvmo forsker på jordens atmosfære, med et særlig fokus på effekten av aerosolpartikler og skyer på klimasystemet. Hun er spesielt interessert i hvordan ulike typer partikler kan påvirke klimaet avhengig av deres evne til å danne skydråper eller iskrystaller. En annen interesse er skyers rolle i tilbakekoplingsmekanismer i klimasystemet, klimafølsomhet, økonomiske konsekvenser av klimaendringer, og ulike typer såkalt ”klimafiksing” som involverer aerosoler og/eller skyer. Klimaeffektene av aerosoler og skyer er fortsatt svært usikre, og representerer en av de største hindringene for målet om å simulere fremtidige klimaendringer med størst mulig presisjon.

Om GeoOnsdag

En gang i måneden vil forskere i geofag ved UiO fortelle om sin forskning og introdusere geofagene til et vidt publikum, fra førsteårs bachelor-studenter til nysgjerrige kolleger på universitetet, i en hyggelig atmosfære på Realfagsbiblioteket. Det er mulig å stille spørsmål etter foredraget.

Arrangementet er åpent for alle. Vi byr på enkel servering. Arrangementet blir i tillegg strømmet til Realfagsbibliotekets YouTube-kanal. 

Emneord: GeoOnsdag, Geovitenskap
Publisert 9. sep. 2026 11:13 - Sist endret 10. sep. 2026 10:29