BioTorsdag: Dødelige innsjøer. Om gass som dreper, usynlige mikrober og innsjøenes ukjente klimarolle

På kvelden den 21. august 1986 ble den fredelige Nyossjøen i Kamerun brått omgjort til en dødsfelle som tok livet av rundt 1700 mennesker og over 3000 husdyr i nærheten. Ofrene druknet ikke, så hvordan kan denne innsjøen ha krevet så mange liv? Nyossjøen er et ekstremt eksempel på hva som kan skje i en meromiktisk innsjø, der vannlag ikke blandes, gasser samler seg i dypet og der bittesmå mikrober spiller en stor, men lite kjent rolle for klimaet vårt.  Eira Cathrine Lødrup Carlsen, stipendiat ved Institutt for Biovitenskap, gir oss innblikk i hva som skjedde den kvelden i Kamerun - et ekstremt eksempel på hva som kan skje i en meromiktisk innsjø. 

Bildet kan inneholde: innsjø

Bilde: Colourbox

Meromiktiske innsjøer har vannlag som aldri blandes helt. Det dypeste laget er fritt for oksygen, og over tid kan det bygge seg opp store mengder gass som giftig H2S og klimagassene CO2 og CH4 (metan). Nyossjøen i Kamerun er en slik innsjø, der dypet fylles opp av gass fra vulkansk aktivitet under innsjøen. Vi trenger ikke reise lenger enn til Asker for å finne meromiktiske innsjøer, men i disse er det ikke vulkaner, men levende organismer som driver gassdynamikken. I de lagdelte vannmassene lever noen av jordens mest fascinerende mikrober. Små organismer som overlever uten oksygen, og som i kampen for tilværelsen både skaper og bryter ned klimagasser. Hvordan kan mikrobene påvirke hvor mye klimagasser som dannes, og om innsjøen holder klimagassene trygt fanget i dypet, eller slipper dem ut i atmosfæren? Og kan disse tilsynelatende stille vannene spille en rolle i klimaet vi ikke har tatt høyde for? I dette foredraget drar vi ned i dypet. Vi ser nærmere på hva som skjedde i Nyossjøen, hva som gjør meromiktiske innsjøer så spesielle, og utforsker mikrobenes rolle i global oppvarming.

Eira Cathrine Lødrup Carlsen er stipendiat ved Institutt for biovitenskap. Eiras akademiske interesser ligger innenfor mikrobiell økologi og effektene av klimaendringer på biogeokjemiske tilbakekoblingsmekanismer. Mer spesifikt er hun interessert i å forstå hvordan mikrober reagerer på klimaendringer, og hvordan de igjen kan påvirke klimaet.

___________________________

Arrangementet er åpent for alle, og det vil bli servert kaffe og te. Ta gjerne med matpakka!

Arrangementet vil bli strømmet, og kan ses på Realfagsbibliotekets YouTube-kanal.

 

 

Publisert 16. mars 2026 16:03 - Sist endret 18. mars 2026 11:14