{
    "event_id": 225,
    "archive": "2019-02-13 GEO-onsdag - Miljøgifter i geomiljøet - spor fra fortiden, bekymring for fortiden",
    "primary_language": "nb",
    "vortex": {
        "url": "https:\/\/www.ub.uio.no\/kurs-arrangement\/arrangementer\/ureal\/2019\/190213geoonsdag.html",
        "title": "GEO-onsdag: Miljøgifter i geomiljøet – spor fra fortiden, bekymring for fremtiden",
        "location": "Realfagsbiblioteket, Vilhelm Bjerknes hus",
        "date": "2019-02-13",
        "start_time": "2019-02-13T12:15:00+01:00",
        "end_time": "2019-02-13T13:00:00+01:00",
        "introduction": "Foredrag ved Gijsbert D. Breedveld, professor II – Miljøgeologi, Institutt for geofag og Norges Geotekniske Institutt.",
        "text": "Mens forurensning av luft og vann på grunn av synlige konsekvenser lenge har vært kjent, er det først i nyere tid at vår håndtering av bakken under oss har blitt anerkjent som et problem. Geomiljøet ble lenge ansett som en bunnløs søppelkasse. ”Grav et hull og dekk til” var løsningen for mesteparten av avfallet vi ønsket å kvitte oss med. Under industrialiseringen ble stadig mer kompliserte kjemiske forbindelser tatt i bruk, uten at rutinene for avfallshåndtering ble vesentlig endret. Deponering og tildekking fortsatte uten hensyn verken til stoffenes nedbrytbarhet og giftighet, eller til risikoen for spredning i miljøet.\\n\\nAt forurensning av geomiljøet virkelig kan ha alvorlige konsekvenser, ble internasjonalt anerkjent først da president Jimmy Carter i 1978 erklærte bydelen Love Canal for et føderalt kriseområde. Bydelen var bygget på et tidligere deponi for farlig avfall. Tilsvarende problemer ble kort tid etter oppdaget i Lekkerkerk i Nederland og i Tyskland, der deponiet ved Georgswerder i Hamburg var blitt brukt til deponering av 10-talls tonn klorerte dioksiner. European environment agency har per i dag estimert at det kan være 2,5 millioner forurensede områder i Europa.\\n\\nHvorfor har forurensning av geomiljøet fått så lite oppmerksomhet? Og har vi lært noe av våre feil eller genererer vi fortsatt problemer for fremtidige generasjoner?\\n\\nGijs Breedveld vil belyse disse spørsmålene med utgangspunkt i sitt forskningsarbeid, som ser på konsekvensene av gamle og nye miljøgifter i geomiljøet.",
        "organizers": [
            "UiO: Institutt for geofag",
            "Realfagsbiblioteket"
        ],
        "tags": [],
        "thumbnail": "https:\/\/www.ub.uio.no\/kurs-arrangement\/arrangementer\/ureal\/2019\/190213geo.png"
    },
    "series": "GEO-onsdag",
    "genre": "lecture",
    "contributors": [],
    "youtube": [
        {
            "id": "qcQM8ghxbh4",
            "title": "GEO-onsdag: Miljøgifter i geomiljøet – spor fra fortiden, bekymring for fremtiden",
            "description": "Mens forurensning av luft og vann på grunn av synlige konsekvenser lenge har vært kjent, er det først i nyere tid at vår håndtering av bakken under oss har blitt anerkjent som et problem. Geomiljøet ble lenge ansett som en bunnløs søppelkasse. ”Grav et hull og dekk til” var løsningen for mesteparten av avfallet vi ønsket å kvitte oss med. \n\nHvorfor har forurensning av geomiljøet fått så lite oppmerksomhet? Og har vi lært noe av våre feil eller genererer vi fortsatt problemer for fremtidige generasjoner?"
        }
    ]
}