{
    "contributors": [],
    "event_id": 130,
    "archive": "2015-05-05 Lysets år - Oddbjørn Engvold - Lyset og verdensbildet -- Christoph Scheiners rolle i debatten rundt 1600",
    "vortex": {
        "url": "http:\/\/www.ub.uio.no\/om\/aktuelt\/arrangementer\/ureal\/science-debate\/2015\/oddbjorn-engvold.html",
        "title": "Lyset og verdensbildet - Christoph Scheiners rolle i debatten rundt 1600",
        "location": "Realfagsbiblioteket, Vilhelm Bjerknes' hus",
        "date": "2015-05-05",
        "start_time": "2015-05-05T15:15:00+02:00",
        "end_time": "2015-05-05T16:00:00+02:00",
        "introduction": "Foredragsholder: Oddbjørn Engvold, institutt for teoretisk astrofysikk.\n\n2015 er av FN utropt til å være Det internasjonale året for lys- og lysteknologi. Les mer!\n\nRealfagsbiblioteket og Norsk fysisk selskap feirer ved å invitere til en foredragsserie om lys første tirsdagen i måneden fra mai til desember.\n\nArrangementet sendes direkte!\n",
        "text": "\\n\\nVitenskapelige studier av lysets natur og utviklingen av optiske instrumenter utfordret antikkens og kirkens geosentriske verdensbilde.\\n\\nNicolas Kopernikus og øvrige etterfølgende naturvitenskapelige pionerer som Tycho Brahe, Johannes Kepler, Galileo Galilei, samt den noe mindre kjente tyske jesuittprest og astronom Christoph Scheiner, bidro alle til aksept av det heliosentriske verdensbilde etter 1600.\\n\\nDen intellektuelle holdningen som disse forskere representerte til å forstå vår tilværelse var en viktig grobunn for opplysningstiden.\\n\\n \\n\\nOddbjørn Engvold er professor emeritus ved institutt for teoretisk astrofysikk.\\n\\nI dette foredraget vil han først gi oss et kort historisk tilbakeblikk på pionerer som Ibn Al-Haytham, Nicolas Kopernikus, Tycho Brahe, Johannes Kepler og Galileo Galilei, som setter konteksten for Christoph Scheiners arbeider.\\n\\nScheiner regnes som en av oppdagerne av solflekker, og hans største verk, Rosa Ursina, publisert i 1630, ble lenge regnet som standardverket om solflekker.\\n\\n \\n\\nBildet viser Frontispis fra Christoph Scheiners 'Rosa Ursina sive Sol' fra 1630 (se større utgave)\\n\\n ",
        "organizers": [
            "Norsk fysisk selskap",
            "Realfagsbiblioteket"
        ],
        "tags": [
            "FNs internasjonale år for lys og lysteknologi",
            "Fysikk",
            "Science Debate"
        ],
        "thumbnail": null
    },
    "youtube": [
        {
            "id": "Htdo0cEKgJQ",
            "title": "Lyset og verdensbildet - Christoph Scheiners rolle i debatten rundt 1600",
            "description": "Foredragsholder: Oddbjørn Engvold, institutt for teoretisk astrofysikk.\n\nVitenskapelige studier av lysets natur og utviklingen av optiske instrumenter utfordret antikkens og kirkens geosentriske verdensbilde.\n\nNicolas Kopernikus og øvrige etterfølgende naturvitenskapelige pionerer som Tycho Brahe, Johannes Kepler, Galileo Galilei, samt den noe mindre kjente tyske jesuittprest og astronom Christoph Scheiner, bidro alle til aksept av det heliosentriske verdensbilde etter 1600.\n\nDen intellektuelle holdningen som disse forskere representerte til å forstå vår tilværelse var en viktig grobunn for opplysningstiden.\n\n \n\nOddbjørn Engvold er professor emeritus ved institutt for teoretisk astrofysikk.\n\nI dette foredraget vil han først gi oss et kort historisk tilbakeblikk på pionerer som Ibn Al-Haytham, Nicolas Kopernikus, Tycho Brahe, Johannes Kepler og Galileo Galilei, som setter konteksten for Christoph Scheiners arbeider.\n\nScheiner regnes som en av oppdagerne av solflekker, og hans største verk, Rosa Ursina, publisert i 1630, ble lenge regnet som standardverket om solflekker."
        }
    ],
    "primary_language": "nb"
}